Den globale oppvarmingen akselererer, og både aktivister og myndigheter verden over erklærer krisetilstand. Mens havet stiger og ekstremværet øker, ser vi at også de sosiale idealene om likhet, velferd og livskvalitet trues. Kløften øker mellom de som har altfor lite og de som har altfor mye. Et avgjørende spørsmål for arkitekturens samfunnsrelevans, er hvordan den forholder seg til samtidens klimakrise og økende sosiale forskjeller.
Samfunnet er basert på et ideal om evig økonomisk vekst, det samme er arkitekturproduksjonen. Jakten på et større brutto nasjonalprodukt har presset hensynet til miljø og felleskap til side. Arkitekturen er intet unntak: boligen er spekulasjonsobjekt, gatene er infrastruktur for forbruk, og universitetet utveksler kunnskap mot profitt.