Rom for forbedring: lobbyisme og korrupsjon

Diskusjoner rundt hvordan ressurssterke interessegrupper kan skaffe seg innflytelse over politikere og partier, og dermed dreie lovgivning i sin favør, er en gjenganger i demokratier.

Her er Norge intet unntak. Diskusjonene har vært mange i norsk offentlighet om hvordan regulere og motvirke slike skjevheter i innflytelse. Nylige debatter har dreiet seg om innføring av lobbyregister for Stortinget eller valgkampbidrag fra organiserte interesser og rike borgere.

Flere av våre indikatorer tilsier at disse debattene reflekterer et bredere systemtrekk som kan forbedres. I vår ekspertundersøkelse svarer en høy andel eksperter at ressurssterke lobbygrupper har stor innflytelse – ikke bare i nasjonalpolitikken, men også lokalt og regionalt.

Dette bryter med et demokratisk prinsipp om politisk likhet mellom innbyggere, siden noen ressurssterke innbyggere i praksis vil kunne få mer politisk makt enn andre.

Et annet eksempel på at penger og politikk blandes på uheldige måter er korrupsjon. Det har vært flere korrupsjonsskandaler de seneste årene, og vi finner at norske innbyggere, i spørreundersøkelser, oppfatter at korrupsjon og annen ulovlig favorisering er utbredt, spesielt i lokalpolitikken.

Interessant nok står oppfatningen om korrupsjon i lokalpolitikken sterkere blant innbyggere enn lokalpolitikerne selv. Korrupsjon er vanskelig å anslå omfanget av, siden det typisk foregår i det skjulte.

Men uansett hvor (lite) korrupt det norske systemet måtte være, har det et legitimitetsproblem om mange innbyggere oppfatter at slike praksiser er utbredt.