Retten til byen er et like mye personlig konsept som det er et offentlig begrep. Det er veldig subjektivt hva hver enkelt av oss mener er vår rett til byen. Derfor er det veldig viktig at alle stemmer blir hørt i byutviklingen. I mange deler av verden har man slumområder, favelaer, townships og andre uformelle bosetninger. Felles for disse er at menneskene som bor der ikke har rett til byen. De har ikke tilgang til den sosiale eller økonomiske infrastrukturen. Mange av disse menneskene mangler formelle rettigheter til hus og jord, som ofte fører til utkastelser og riving av av bosetningene.

I Norge er det ikke så ekstremt. Men vi ser likevel eksempler som viser at prosessene rundt byutviklingen er udemokratiske, og ofte ligger kun i hendene til utbyggere, fagpersoner, lobbyister og politikere. Dette resulterer i homogene områder med lite mangfold og dårlige uterom, og områder som kun øvre middelklasse har råd til å bo i. Med tiden skyves de andre samfunnsklassene ut fra sentrum.

Vi trenger en debatt som anerkjenner denne utfordringen, og ser behovet for en regulering av byutvikling slik at alle blir hørt. Vi trenger en forskrift om arealplanlegging!

Retten til byen er et like mye personlig konsept som det er et offentlig begrep. Det er veldig subjektivt hva hver enkelt av oss mener er vår rett til byen. Derfor er det veldig viktig at alle stemmer blir hørt i byutviklingen. I mange deler av verden har man slumområder, favelaer, townships og andre uformelle bosetninger. Felles for disse er at menneskene som bor der ikke har rett til byen. De har ikke tilgang til den sosiale eller økonomiske infrastrukturen. Mange av disse menneskene mangler formelle rettigheter til hus og jord, som ofte fører til utkastelser og riving av av bosetningene.

I Norge er det ikke så ekstremt. Men vi ser likevel eksempler som viser at prosessene rundt byutviklingen er udemokratiske, og ofte ligger kun i hendene til utbyggere, fagpersoner, lobbyister og politikere. Dette resulterer i homogene områder med lite mangfold og dårlige uterom, og områder som kun øvre middelklasse har råd til å bo i. Med tiden skyves de andre samfunnsklassene ut fra sentrum.

Vi trenger en debatt som anerkjenner denne utfordringen, og ser behovet for en regulering av byutvikling slik at alle blir hørt. Vi trenger en forskrift om arealplanlegging!

Skapes kollektivt.

Byrommet er et felleseie som skapes kollektivt. Ingen gruppe kan med makt kreve eksklusiv eiendomsrett over det. Men hvor mye skal vi og må vi tåle av "avvik"? Med de nye politivedtektene som er vedtatt, har flertallet av politikerne i Oslo gått til kraftig angrep på mangfoldet i byen.Til grunn for dette ligger det en byromsforståelse hvor målet om en "renere by" veier tyngre enn mangfold. Kjøpesentrenes strømlinjeformende tematenkning er i ferd med å nå politikerne, og resultatet kan bli et byrom med "kontrollert spetakkel".Men hvem har egentlig rett til å konstruere hvem som skal passe inn i dette kontrollerte spetakkelet? Majoriteten? Er en by uten mangfold virkelig en by for alle?